Karl Orvalius Mendelsohn (født 30. november 1901 i Trondheim, død 4. mars 1945 i Trondheim) var en norsk kjemiker, materialteknolog og ivrig fjellklatrer. Han er mest kjent for sin innvirkning på moderne vitenskap i Norge og som den spirituelle grunnleggeren av det som i dag er Linjeforeningen for Kjemi og Materialteknologi – KoM, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tidlig liv

Mendelsohn ble beskrevet som en sprek og sunn ungdom. Helt fra tidlig skolealder bemerket Mendelsohn seg som dyktig innen matematikk. Realfag skulle senere bli hans vei i livet og som ungdom fattet han interesse for kjemi. I sin ungdom hadde Mendelsohn flere NM-medaljer innen distanseløp og forskjellige andre firidrettsgrener.

Utdanning og bakgrunn

Mendelsohn tok utdanning som kjemiteknikker ved Kristiania Tekniske Skole i 1919. Allerede i 1920 begynte Mendelsohn på kjemistudier på NTH og i 1923 tok han eksamen som sivilingeniør i kjemi. De to påfølgende år tilbrakte Mendelsohn som konsulent og teknisk rådgiver for Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab og Elektrokemisk (dagens Elkem). Han jobbet her med flere ulike forbedringsprosjekter innen ulike kjemisk-tekniske formål. Mendelsohn bidro sterkt i videreutviklingen av den norske industrien som hadde fått ny optimisme og giv etter første verdenskrig. Med opptjente midler fra noen års praktisk ingeniørarbeid dro Mendelsohn utenlands i 1926. Som en ivrig fjellklatrer konstruerte Mendelsohn sin egen ishakke, som i senere tid har blitt berømt for sine solid og nærmest uovervinnelige egenskaper. Informasjon om innhold, sammensetning og konstruksjon har vist seg vanskelig, om ikke umulig å oppdrive. I følge Mendelsonhs dagbøker brukte han store deler av året på verdensvandring og fulgte sin lyst innen fjellklatring. I løpet av året besteg han både Kilimanjaro og Mawensi i Tanzania, henholdsvis den høyeste og tredje høyeste fjelltoppen i Afrika. Mystisk nok er ikke disse bestigningene oppført i noen offisielle protokoller. Forskere har lenge fundert på hvorfor og etter hvert også fastslått årsaken. På sin siste fjellklatring i Afrika skal Mendelsohn ha kommet i nærkamp med en afrikansk løve. I en intens kamp om liv og død kjempet Mendelsohn tappert og klarte til slutt å overvinne løven etter å ha spiddet den i hodet med ishakken sin. Til sin store fortvilelse ble alle hans bevis fra fjellturene ødelagt i kampen. Han klarte aldri å overbevise den nedsatte juryen om at han faktisk hadde besteget fjellene, uten bevis. Etter Mendelsohns dramatiske hendelse i Afrika skulle ishakken bli hans symbol på selve livet. Han skal stort sett alltid ha hatt den i nærheten av seg selv, livet ut. Mendelsonhs ishakke lever fortsatt den dag i dag og blir som han selv, beskyttet av linjeforeningen KoM.

Doktor og professor ved NTH

Etter et år på farten i Afrikas fjell var det igjen tid for studier og Mendelsohn startet i 1927 på sin doktorgrad i uorganisk kjemi ved NTH.

Mendelsonhs doktoravhandlingen ble levert i 1930, her redegjorde han for glødeskall som dannes på stål og stållegeringen. Mendelsohn hadde fått en bred bakgrunn. Han var blitt en dyktig kjemiker, en dyktig ingeniør som hadde vist sine praktiske egenskaper som konsulent og nå også en av verdens fremste eksperter på korrosjonsbeskyttelse av stål og stållegeringer. Mendelsohn ble straks tilbudt stilling som dosent ved NTH, noe han takket ja til. Han tiltrådte dosent-stillingen høsten 1930. Han arbeidet i tillegg på siden som konsulent for Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab og Elektrokemisk. Allerede i 1935 ble Mendelsohn utnevnt til professor i teknisk-uorganisk kjemi. Han underviste både innen metallurgi, materialteknologi, elektrokjemi og teknisk-uorganisk kjemi. Mendelsohn fortsatte sitt vitenskapelige arbeid og publiserte i sin tid flere avhandlinger og artikler innen sine fagfelt. Mendelsohn er kjent for mange bidrag til norsk industri og forskning. Videreutvikling av Söderbergelektroden som ble patentert av Elektrokemisk i 1916 er en av mange disse. I dag brukes fortsatt Söderbergelektroden i 75 % av verdens smelteverk. Mendelsohn arbeidet tett som teknisk rådgiver under Norsk Hydros omlegging til fullgjødselproduksjon som ble startet i 1938 etter to år lange forsøk på Herøya. Når fullgjødselproduksjonen var i drift på Herøya vendte Mendelsohn blikket mot nye prosjekter. Mot slutten av 1930-tallet og gjennom 40-tallet arbeidet han mest som teknisk rådgiver for ulike industribedrifter og bidro i mange store Norske satsinger.

Andre verdenskrig

Mendelsohn hadde ikke noe utpreget politisk standpunkt. Forskning og ønsket om å stadig tilegne seg ny kunnskap var det mest sentrale i Mendelsonhs liv. Likevel var han alltid opptatt av samfunnet og spesielt innen områder som berørte han selv, som utdanning- og industripolitikk. Mendelsohn elsket fedrelandet og som for mange andre skulle krigen bli et vendepunkt i hans liv, i dette tilfellet også dramatisk. Som vernepliktig løytnant mobiliserte Mendelsohn sammen med lokale skytterlag, andre frivillige og hæren under invasjonen av Norge i 1940. I det norske felttoget bidro de i de norske styrkenes retrett fra Gudbrandsdalen og var involvert i de blodige trefningene ved Tretten den 23. april 1940. Mendelsohn overlevde og kom etter Sør-Norges fall tilbake til Trondheim og fortsatte sitt virke som professor ved NTH. Han ble straks involvert i motstandsarbeid og bidro med dannelsen av fluktruter til England, via Sverige, som mange andre kommuniserte han med Norge og England gjennom sendespioner. Et arbeid som på langt nær var risikofritt. Våren 1941 ble en del av hans nettverk rullet opp av Gestapo. Mendelsohn ble varslet i siste liten. Han handlet raskt, sa adjø og ga sine siste instruksjoner til familien før han tok ishakken og dro av sted. Samme natt begynte han dramatiske flukten til Sverige. Etter en tre ukers strabasiøs reise kom han frem til Stockholm i slutten av april. Igjen i Trondheim satt hans kone Johanna og deres to barn Arvid og Hermine på henholdsvis 7 og 9 år. Mendelsohn hadde heldigvis oppsparte midler som gjorde det mulig for familien og overleve krigen ut, han var tross alt forberedt på at dette kunne skje. Mendelsohn kommuniserte ved flere anledninger med familien under krigen, ved å sende brev til Johannas mor og far. Etter Mendelsonhs ankomst i Stockholm tok det ikke lang tid før han kom seg over til England. Hans kunnskap om norsk industri og hans vitenskapelige kompetanse ble ansett som verdifullt for de allierte. Han ankom England i juni 1941 og fikk straks flere tilbud om vitenskapelig arbeid, noe Mendelsohn ikke var interessert i. Mendelsohn var kun interessert i en ting, hvordan han best mulig kunne hjelpe å frigjøre Norge. Han valgte derfor å gå inn i den norske brigaden i Skottland. Her fikk han kapteins grad etter innledende kurs. Han skal berømt ha sagt at «Jeg skal ikke hvile før vårt fedreland igjen er fritt!». Mendelsohn tjenestegjorde i forsvarsdepartementet og avanserte her til major. Han var medvirkende i opprettelsen av forsvarets tekniske utvalg. De hadde som hensikt å rekruttere norske ingeniører og vitenskapsmenn til motstandskampen i Norge. Mendelsohn fikk brukt sin erfaring innen industri og vitenskap godt. Han bidro i planleggingen av flere sabotasjeaksjoner under krigen gjennom sitt arbeid i forsvarsdepartementet.

Mot krigens slutt ble Mendelsohns ønske om å komme tilbake til norsk jord stadig sterkere. Han fikk i desember 1944 ordre om å ta ledelsen av milorg distriktet D-22 i Trøndelag som nå mønstret nesten 1200 mann. Nå kjent som en beryktet major med sin særegne ishakke i beltet holdt Mendelsohn en høy status hos både sine underordnede og overordnede i forsvaret. Avreise fra London ble satt til januar 1945. Hensikten var å trene og bygge opp distriktet slik at styrken sto klar ved en eventuell Tysk kapitulasjon, som man forventet var nært forestående. Oppdraget var å sikre en fredelig kapitulasjon, da man fryktet tyske ødeleggelser av norsk infrastruktur. Mendelsohn hoppet ut i fallskjerm den 16. januar 1945 og tok straks kommando over sin bataljon som utgjorde D-22. Han fikk raskt etablert et hovedkvarter i en liten hytte ved Gullsiberget, sørøst for Trondheim. Som en fremragende organisator kom Mendelsohn raskt i orden og opptreningen av styrken var straks i gang. Materiell og våpen kom med flyslipp fra England og arbeidet med å frakte utstyr krevde sin mann. Alt arbeid med transport ble gjort om natten og fortrinnsvis på ski hvor det lot seg gjøre. Den stadig økende styrken fikk stadig større problemer med å holde seg skjult utover vinteren 1945. Et kritisk vendepunkt kom tidlig i mars 1945 da en lokal turgåer hadde varslet lensmannen i Trondheim om urovekkende aktivitet i fjellet. Om kvelden den 4. mars 1945 blir en Gestapo-patrulje sendt ut for å sjekke forholdene i fjellet. Mendelsohn og hans to nærmeste underordnede arbeider denne kvelden med planleggingen for sikring av Trondheim sentrum ved Tysk kapitulasjon når døren i gangen av hytten plutselig braser opp. Milorg-karene griper etter våpnene sine og åpner ild i det samme døren fra gangen og inn til hytten åpner seg. En kaotisk skuddveksling utfolder seg og flere Gestapo-konstabler blir uskadeliggjort før Mendelsohns to underordnede faller like etter. Mendelsohn gir seg ikke og skyter magasinet sitt tomt før han overfaller en Gestapo-konstabel i det som blir en nærkamp om liv og død. Flere Gestapo-konstabler kommer etter hvert til inn i hytten og Mendelsohn må til slutt gi tapt, han blir tøylet av de resterende Gestapo-konstablene. Mendelsohn blir straks fraktet til Trondheim hvor et brutalt og smertefullt avhør fant sted. Gestapo hadde kilder på ishakkens uovervinnelige egenskaper og trodde materialet i ishakken kunne bidra til utviklingen av et nytt supervåpen. Mendelsohn blir presset til det ytterste i Gestapos forsøk på informasjon om Milorg og ishakken, men Mendelsohns ærbødighet ovenfor nasjonen står imot de tyske grusomheter. Livet må til slutt gi tapt og Mendelsohn blir drept sent på kvelden den 4. mars 1945. Mange har pekt på at vi aldri fikk se det som hadde blitt en av etterkrigstidens store ledere innen forskning og industri. Mendelsohns minne vil for alltid leve videre i evig heder. Linjeforeningen KoM som har gjort det til sin oppgave å beskytte hans ettermæle og minne.

Mendelsohn ble høyt dekorert for sin innsats etter hans død. Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd ble utdelt til Mendelsohn (post-mortem) av kongen i statsråd den 7. mars 1947. Mendelsohn har også blitt dekorert med Deltagermedaljen, Krigsmedaljen, Forsvarets Hederskors, Distinguished Service Order, Æreslegionen, Order of The British Empire og Frihetsmedaljen med sølvpalme.